Ytelsen til renromshansker blir først og fremst evaluert gjennom en serie standardiserte testmålinger, som fungerer som kjernegrunnlaget for å velge hansker for å oppfylle kravene til spesifikke rene miljøer.
Renhetstesting bruker primært LPC (Liquid Particle Count)-testing for å vurdere partikkelnivåer på hanskeoverflaten; renhetsklassen må samsvare med driftsmiljøet, med vanlige standarder inkludert ISO 14644-1, IEST-RP-CC005.3 og ASTM D6978. For eksempel, i farmasøytiske klasse A/B-soner, er kravet at partikler større enn 0,5 µm på hanskeoverflaten må være mindre enn 1500 per m².
Kjemisk kontaminanttesting inkluderer NVR (Non-Volatile Residue), FTIR (Fourier Transform Infrared Spectroscopy), IC (ionekromatografi) og GC (gasskromatografi)-tester, brukt til å påvise henholdsvis ikke-flyktige rester, forurensninger som organiske stoffer og forurensninger, i organiske stoffer og forurensninger.
Fysisk ytelsestesting dekker beregninger som strekkstyrke, bruddforlengelse og punkteringsstyrke for å evaluere hanskenes holdbarhet og beskyttelsesevne.
Anti-statisk ytelse vurderes via ESD-testing (elektrostatisk utladning)-spesifikt målinger av elektrisk motstand; overflatemotstanden til anti-statiske hansker bør vanligvis holde seg stabil innenfor 10⁶–10⁹ Ω-området.
Når det gjelder biosikkerhetstesting, er endotoksinkontroll spesielt kritisk i biofarmasøytiske legemidler, med FDA som spesifiserer grenser i forhold til EU/enhet.
